Sørlandsk for beginners

Hei!

Hvordan går det? Sånn helt ærlig? Går det bra eller greit? Etter snart tre år med bløde konsonanter rundt ørene har jeg lært at greit betyr skikkelig bra. I begynnelsen ble jeg bekymret. I min verden betyr greit at det går litt under middels, sånn passe, midt på treet. 

Det har vært jobben min å spørre hvordan folk har det. Hvordan barna har det. Foreldrene. Mannen. Kona. Kjæresten. Bikkja. Hvordan går med forholdet til svigermor nå? Og sjefen? Noen bedring å spore der? Fortsatt vanskelig, sier du? Umulige folk på alle kanter! Det er en stund siden jeg leste Omgitt av idioter (Thomas Eriksen 2018) og moret meg over å kategorisere mine medmennesker etter farger. For øvrig et utmerket prinsipp som jeg anvender flittig på flere områder, inkuldert klesskap og bokhyller. Litt OCD unner jeg meg.

Og hvis du lurer, så er jeg Grønn, datteren er Gul, sønnen Rød og eksen Blå. Rene LUDO-brettet altså. Et av universets små pek; se nå, se hvordan de prøver å kommunisere! Universet slår seg på lårene og kaster hodet bakover mens latteren runger langt ut i melkeveien. Jadda. 

Så har vi javel. Som jeg har brukt som et svarord, når jeg vil uttrykke et litt motvillig samtykke, gjerne med en undertone av forbauselse, endatil lett sarkasme. Å nei du, ikke akkurat det. Javel brukes mer som en åpning, da gjeren med lang e. Javeeeel. Samtalen åpnes med javeeeeel, etterfulgt av taushet. Da er det meningen at DU skal si noe. Ellers kan det bli stille. Lenge. Og du vil jo ikke virke kjørr, hvis du skjønner hva jeg mener. Det betyr kjedelig, faktisk. 

Da gjenstår det bare for meg å håbe at du har det greit om du befinner deg sør for Arendal, ellers håper jeg du har det bra. Aller helst kjempebra. Og at vi kan se frem til en sommer med tean i tanga og smeigevær så langt øyet rekker. 

Klem Sunniva