Dolce far niente - det søte ingenting

Hei! 

Det italienske uttrykket beskriver en ting vi kanksje kunne øve litt på? Nemlig å gjøre ingenting - med god samvittighet. Det siste er avgjørende, og øker vanskelighetsgraden betraktelig. Særlig for oss som fortsatt kan kjenne oss igjen i betegnelsen "flink pike". I en tid der vi ofte blir målt på produktivitet, effektivitet og resultater, der hvile er noe vi driver med på fritiden (hvis vi klarer å finne ro). Det å finne glede i uproduktive øyeblikk er en kunst. Og kanskje ligger det nærmere for italienere enn oss? I hvert fall om de kommer fra sør for Napoli. Det er store forskjeller på nord og sør. Minst like store som her hjemme. 

Jeg har noen kusiner som er sånn ca 20 år eldre enn meg. En gang for skikkelig lenge siden fikk jeg et klistremerke av en av dem. Det stod "Flinke piker kommer til himmelen. Slemme piker kommer dit de vil!" Det er sikkert 50 år siden jeg fikk det klistremerket. Tenk om jeg hadde skjønt hva det stod på det. Jeg mener, virkelig skjønt det. Da hadde jeg vært et helt annet sted. På alle måter. 

Men her er jeg. Og det er ikke så verst her heller. Og så vet jeg jo faktisk ikke hvor jeg ville vært om jeg hadde tatt andre valg i livets mange veikryss. Jeg har nok ofte valgt ulendt terreng fremfor de oppkjørte løypene. Det har sikkert vært nødvendig. I hvert fall har jeg lært såpass at jeg ikke setter merkelappen "bra" eller "dårlig" på det. De aller fleste ting bare er. Det er det vi tenker om dem, og merkelappene vi setter på, som gir dem farge og mening. Regn er bra for de de som sår korn og de som tørster, og svært kjedelig for de som tørster etter paraplydrink på en solfylt strand. Så er regn bra eller dårlig? 

Kan du klare å drive dank, være dagdriver, la humla suse og ta livet med ro? Lykken ligger ofte et helt annet sted enn der vi leter. I følge filosofen Arne Næss er den lettest å fange når vi gjør våre gleder enkle. Det er det mye visdom i. 

Nå skal jeg ta meg en kopp te - grønn - i en pen kopp som er hvit. Og så skal jeg sette meg ut og kjenne solen varme og glede meg ellevilt over at det ble vår i år også. 

Og om noen dager reiser jeg til Italia. Det er alltid litt som å komme hjem. 

Klem, Sunniva