Innlegg

Ja altså, jeg tenker jo fort på den der sangen som var fast innslag i Ønskekonserten på radio. Men nå er det faktisk sånn at jeg plutselig skjønner hva han mener med den teksten. For de nære tingene har blitt viktigere for meg. Og jeg har begynt å gjøre mine gleder veldig enkle. Og da blir det så mange flere av dem. Jeg gleder meg for eksempel veldig over min morgensmoothie, som jeg har drukket hver morgen siden november, bortsett fra når jeg er på tur. Det var nemlig i november at jeg kjøpte boken Helserevolusjonen som er skrevet av en svensk vitenskapsjournalist som heter Maria Borelius. Bang! Hekta! Jeg ble rett og slett utrolig glad da jeg fant den boken (takk til deg Ane). Den sammenfatter så mye av det jeg tror på og som jeg selv har erfart. Hun skriver om alt fra yoga og meditasjon, via snille tarmbakterier til betennelsesdempende mat og smart trening. Den er perfekt. Jeg leser den igjen nå. For tredje gang. Men altså, det var i denne boken jeg fikk inspirasjon til å lage min grønne morgensmoothie. For en som normalt ikke spiser frokost, så er dette et STORT skritt i riktig retning.

Sånn gjør jeg det;

Et par håndfuller fersk spinat (fra pose)
En håndfull grønnkål (fra pose)
4 frosne jordbær
2 ss frosne blåbær
1/2 banan
1 ss chiafrø
1 ss linfrø
1 ss spirulinapulver eller annet grønt pulver
4 valnøtter
1 mål proteinpulver (jeg bruker Plantforce Synergy proteinpulver og liker best den som er natrurell, men finnes i andre smaker)
ca 2 dl mandel-, soya- eller havremelk

Kjør alt i blenderen og kos deg glugg i hjel med supersunn smoothie. Denne holder meg meg mett i ca 4 timer og jeg føler at jeg har fått en veldig sunn start på dagen. Da er det lettere å velge smart resten av dagen.

Grønn smoothie med spinat og grønnkål

Fortsatt god, sunn lørdag til deg.

Jeg var mer enn betenkt da jeg gikk opp trappen. Her var jeg, 44 år, stiv som en stokk og på vei til min første yogatime. Ville det i det hele tatt være mulig å gjøre yoga med denne kroppen? Den hadde ikke akkurat vært trent og tøyd særlig mye de siste årene. Da jeg kom inn i salen ble mine fordommer bekreftet ganske umiddelbart. Jepp, det var som jeg tenkte. Her lå det en gjeng damer i behagelig treningstøy med pute under knærne, lukkede øyene og irriterende rolig pust. I vinduskarmene stod levende lys og orkideer. En slags oase av stresseende ro. Det var ikke for sent å snu. Men på den annen side, jeg hadde jo betalt.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er sunniva_003-1030x687.jpg

På en ledig matte la jeg meg ned og gjorde sånn som de andre. Minus den irriterende pusten selvfølgelig. Det får være grenser. Jeg himlet med øynene bak lukkede øyelokk og gledet meg til dette var over. Stålsatt for hodestående bet jeg tennene sammen og var klar til å møte min skjebne. Timen startet overrskende rolig, litt strekk av nakken og sirkler med overkroppen skulle jeg alltids klare. Det ble litt mer anvansert etter hvert, men selv halvveis ute i programmet hang jeg forsatt med i svingene. Jeg praktiserte yoga! Jeg likte det!

Etter 70 minutter var det tid for avslapping. De sier at savasana (corpse pose) som ofte brukes til avslapping på slutten av timen, er den vanskeligste stillingen. I så fall er jeg veldig god i yoga. Såpass god at jeg kan holde kurs i å ligge rett ut og hvile, om noen har behov for det.

Alt dette skjedde for omtrent åtte år siden. I går rullet jeg ut matten min og la meg med en pute under knærne (gir veldig god avlastning for korsryggen faktisk) og lukket øynene. Jeg pustet dypt inn gjennom nesen, med lyd, og slapp pusten like rolig ut, med enda litt mer lyd. Hun nye ved siden av meg himlet med øynene. Eller, jeg tror i hvert fall det.

Namaste godtfolk

Arrangementer

Vi fant ingenting

Beklager, ingen innlegg matchet dine kriterier