Innlegg

I snart syv år har jeg brukt mindfulness og meditasjon nesten hver dag. Teknikkene har hjulpet meg å manøvrere trygt over store og små humper og dumper på livets landevei. Store som i skilsmisse og dødsfall, små som i bilkø og uventede regninger. Jeg brenner for å hjelpe andre til å lære å bruke disse verktøyene. Min visjon er at hele Norge skal meditere. Hårete, utopisk urealistisk? Tja, jeg liker å sette meg høye mål. – Sikt på stjernene, så treffer du kanskje månen, var det en som sa til meg for noen år siden. Okay, tenkte jeg.

Meditasjon gjør underverker i en hektisk hverdag.

Hva er egentlig mindfulness? Hvorfor snakker man om å «tømme hodet», når ordet mindfulness, bokstavelig talt, egentlig beskriver det motsatte? Det er et betimelig spørsmål og det finnes et godt svar. Det korte svaret er at mindfulness er misvisende. Egentlig finnes det en norsk og bedre måte å beskrive fenomenet på, nemlig «oppmerksomt nærvær», men selv om jeg er veldig glad i det norske språket, så høres det ikke fullt så bra ut. Sannsynlgvis er det derfor den amerikanske ordet har blitt det vi helst bruker. Selv om det ikke er dekkende. Jeg må innrømmet at jeg også liker best å bruke ordet mindfulness. Selv om jeg er veldig glad i norsk språk.

Jeg bruker mindfulness og meditasjon litt om hverandre, men det er ikke helt det samme. Mindfulness handler mest om å være oppmerksomt tilstede her og nå. Være i øyeblikket. Vi har også et tredje begrep, awareness, som betyr bevissthet. Vi kan bruke disse to tingene sammen og da er vi på god vei mot meditasjon. Og det er en skikkelig farbar vei. Forskning viser at det er positiv og målbar forandring i hjerneaktiviteten hos de som mediterer regelmessig. Pust er en naturlig vei inn i mindfulness og meditasjon.

Her har du en enkel pusteøvelse – firkantpust – som du kan lære i en fei og gjøre hvor som helst: Sitt i en behagelig stilling, på gulvet eller på en stol, hold ryggen rett. Lukk øynene, hvis det kjennes bra, eller la blikket hvile på gulvet foran deg. Observer pusten din. Pust ut og inn gjennom nesen, uten å forandre pusten. Bare observer hvordan den flyter ut og inn.
Trekk pusten rolig inn mens du teller til fire. Hold pusten inne mens du teller til to. Slipp pusten rolig hele veien ut mens du teller til fire. Hold pusten ute mens du teller til to. Fortsett med denne pusterytmen i 5-10 sykluser til. Om du syns det kjennes greit, kan du etter hvert øke til fire tellinger når du holder pusten også, så firkanten din får like lange sider.

Lurer du på noe? Jeg er her og hjeper deg veldig gjerne. Legg i gjen en kommentar eller ta kontakt med meg via kontaktskjemaet på siden min.

Namaste

I november var jeg på OSHO Int. meditation resort i Pune, India i fire uker. Det var min fjerde tur til India, så dette her med retreat, det hadde jeg inne. Trodde jeg. Dette viste seg å være litt annerledes. Før hadde jeg sittet med beina i kors og stirret inn i et stearinlys etter en avslappende dag ved bassenget. Det var lett å jukse også faktisk, jeg kunne lukke øynene litt når ingen så det. Det var ikke fullt så lett der nede i Pune. Morgenmeditasjon het Dynamic, og jeg skal hilse og si at det var et dekkende navn. Når du har pustet ut gjennom nesen skikkelig hardt og raskt i ti minutter, danset, skreket og så hoppet opp og ned i ti minutter med armene over hodet samtidig som du sier ho-ho-ho med full styrke, ja da skjønner du at meditasjon, det er egentlig nesten det samme som crossfit.

Sammen med en Indisk gud i hagen på OSHO Int. meditatin retreat.

På resorten gjorde jeg blant anent noe som kalles The Mystic Rose. Vi var en gruppe på 28 mennesker fra de fleste verdenshjørner som skulle gjøre dette sammen. Vi hadde to veiledere. Konseptet er som følger: én uke med latter, én uke med gråt og så en uke med stillhet. Jeg var mest skeptisk til latter-uken, gråte-uken så jeg litt frem til, og jeg elsker stillhet, så den uken tenkte jeg ikke så mye på. Hvis du ikke har prøvd å le i tre timer i strekk, så kan jeg rapportere at det er forholdsvis krevende. Gjenta i syv dager og det er virkelig en prøvelse. Som antatt var jeg god på gråtingen, selv om det er en aktivitet jeg virkelig har prøvd å unngå, selv i begravelser. Jeg hadde altså spart opp en god del tårer. Nå skal jeg ikke gå i deltaljer og kjede deg, men, jeg kan si så mye som at uken i stillhet var akkuart så fin som jeg hadde ventet. Da den ble avsluttet med sangen «So Much Magnificence» (Miten & Deva Primal) og vi fikk utdelt en rose hver, var det noe av det strekeste og vakreste jeg har opplevd. Sangen er utrolig nydelig. Sjekk den ut på You Tube om du vil . Jeg spiller den når jeg trenger ro og håp. Og når jeg trenger å gråte, for jeg har sluttet å spare på tårene. Og latteren. Det har litt vært skummelt. Men livet mitt har blitt en god del bedre.

Namaste