Innlegg

En tid for å høste og en tid for å så. Jeg er ikke så vel bevandret i Bibelen, men det foresvever meg at sitatet er derfra. Høsten er i hvert fall tid for å høste, derom hersker det liten tvil. Nå driver jeg ikke med landbruk i tradisjonell forstand, så det er ikke helt innlysende hva jeg skal høste. Det samme ser ut til å gjelde for en god del folk med frukttrær. Nå er det jo ikke så mange store eplehager igjen på min kant, men ett og annet tre ser jeg på mine daglige spaserturer. Og de er så fulle av epler! Et Mekka for enhver slange med skumle hensikter. Men akk, de henger, og henger til de til slutt gir slipp. Da ligger de i fuktig gress, mer til glede for mark enn slanger. Da jeg var liten og bodde på landet (ja, Hosle var faktisk landet) hadde Herr og Fru Aas nedi bakken alltid en kasse med epler stående utenfor porten. «Værsågod – ta et eple» stod det med kraftige bokstaver på en treplate. Det tok jo bort mye av gleden med epleslang for oss som var små og mer lystne på eventyr enn epler, men likevel. Vi tok nok med oss ett og annet stort, rødt eple fra kassen på vei inn i skogen. Der, under hassel, lønn og gran var vi blant annet ivrige med å gi melk til pinnsvin.

– Mamma, du drepte jo veldig mange pinnsvin da du var liten, sier den voksne sønnen min. Han liker godt å minne meg på det.

– Ja, men vi visste jo ikke at de ble syke av melk da, svarer jeg.

– Mamma, de ble ikke syke, de fleste døde. Han ser alvorlig på meg med brune øyne.

Nå har jeg sjekket, «En tid for å plante, en tid for å rykke opp», skal det være. «En tid for å drepe, en tid for å lege», heter det også. Jeg er litt over i det nå. Å lege. Viktig å legge litt på den andre vektskålen, gjøre opp for meg så og si, for det var ikke meningen altså, det med pinnsvinene.

Jeg ønsker deg en god og forfriskende høstdag.