En tid for å høste og en tid for å så. Jeg er ikke så vel bevandret i Bibelen, men det foresvever meg at sitatet er derfra. Høsten er i hvert fall tid for å høste, derom hersker det liten tvil. Nå driver jeg ikke med landbruk i tradisjonell forstand, så det er ikke helt innlysende hva jeg skal høste. Det samme ser ut til å gjelde for en god del folk med frukttrær. Nå er det jo ikke så mange store eplehager igjen på min kant, men ett og annet tre ser jeg på mine daglige spaserturer. Og de er så fulle av epler! Et Mekka for enhver slange med skumle hensikter. Men akk, de henger, og henger til de til slutt gir slipp. Da ligger de i fuktig gress, mer til glede for mark enn slanger. Da jeg var liten og bodde på landet (ja, Hosle var faktisk landet) hadde Herr og Fru Aas nedi bakken alltid en kasse med epler stående utenfor porten. «Værsågod – ta et eple» stod det med kraftige bokstaver på en treplate. Det tok jo bort mye av gleden med epleslang for oss som var små og mer lystne på eventyr enn epler, men likevel. Vi tok nok med oss ett og annet stort, rødt eple fra kassen på vei inn i skogen. Der, under hassel, lønn og gran var vi blant annet ivrige med å gi melk til pinnsvin.

– Mamma, du drepte jo veldig mange pinnsvin da du var liten, sier den voksne sønnen min. Han liker godt å minne meg på det.

– Ja, men vi visste jo ikke at de ble syke av melk da, svarer jeg.

– Mamma, de ble ikke syke, de fleste døde. Han ser alvorlig på meg med brune øyne.

Nå har jeg sjekket, «En tid for å plante, en tid for å rykke opp», skal det være. «En tid for å drepe, en tid for å lege», heter det også. Jeg er litt over i det nå. Å lege. Viktig å legge litt på den andre vektskålen, gjøre opp for meg så og si, for det var ikke meningen altså, det med pinnsvinene.

Jeg ønsker deg en god og forfriskende høstdag.

I Østen har de et ordtak som sier » Vis meg hvordan du puster og jeg skal fortelle deg hvordan du lever». Her i Vesten har vi hittil ikke lagt så mye vekt på viktigheten av riktig pusteteknikk. Jeg syns selv det har vært ganske irriterende når noen har bedt meg puste annerledes enn jeg gjør. Pust er ganske personlig. Jeg vet at jeg i perioder puster veldig overfladisk, særlig når det er mye som skjer. Gjennom de siste årene med yoga, mindfulness og meditasjon har jeg lært at pusten er helt essensiell. Alt begynner og slutter med pusten, bokstavelig talt. Så nå har jeg blitt en av de irriterende folka som ber deg huske å puste.

På fjellet er luften full av negative ioner – det er skikkelig bra, selv om det ikke høres sånn ut. Det er derfor vi liker fjelluft så godt. Her er jeg på «mitt fjell» i Rauland.

Vi kan påvirke livet vårt gjennom å lære oss å puste riktig. Pusten er den eneste kroppsfunksjonen som både er autonom (ikke viljestyrt) og viljestyrt. Rolig, dyp pust gjør oss avslappet og hjelper oss å stresse ned. Når vi puster rolig lurer vi hjernen til å tro at alt er i orden. Hvis jeg sitter i bilkø og har veldig dårlig tid passer jeg på å puste rolig og dypt. Hvis det likevel ikke er noe jeg kan gjøre for å komme fortere frem, så er det jo egentlig bare å slappe av. Det er bra for hjertet mitt og jeg kan spare stresshormonene til jeg virkelig trenger dem. For hvis det er noe som gjør oss slitne, så er det å gå med et unaturlig høyt nivå av stresshormoner i blodet.

Vi puster generelt veldig bra når vi er ute i naturen og beveger oss.