Brevet jeg fryktet

Det hadde gått bra hele desember. Hver gang jeg åpnet postkassen holdt jeg pusten, hver gang den var tom slapp jeg pusten raskt ut mens jeg gikk de få skrittene bor til inngangsdøren din, låste meg inn og hang fra meg jakken på messingknaggen i gangen. Jeg har sluttet å rope – Hei mor, det er bare meg! Det lukter annerledes her nå. For hver ting vi rydder ut forandrer det seg. Og vi har ryddet ut mye. Du er ikke her lenger. Vi rydder deg ut. Ut av livet

Det er ikke alle som vet at du ikke er her lenger.

Du fikk alltid så mye julepost. Konvolutter og kort med nisser, hjerter og stjerner på. Bilder av barn og hunde jeg ikke kjente. Glitter. Så klarte du ikke å komme deg ut til postkassen lenger. Jeg tok inn post generelt og julepost spesielt. La det i den røde kurven. Du ble så glad for post! Så glad at jeg ofte tentke at du kanskje ventet på ett spesilet brev? Hele livet? Fra ham du aldri glemte? Han som ikke var far? Jeg vet ikke hva du ventet på.

Det er ikke alle som vet at du ikke er her lenger.

23. desember gikk det galt. Jeg så det lenge før jeg satt nøkkelen i postkassen og åpnet, det var post til deg. Med stjerner og frimerke fra nabolandet. Hjertet sank i meg. Brodern og jeg hadde jobbet så hardt for at dette ikke skulle skje! Vi finkjemmet hodene våre, adresseboken din, hjertene våre, du kjente så sinnsykt mange. Vi måtte få gitt besskjed! Vi måtte skrive, ringe, tekste, maile!

Det er ikke alle som vet at du ikke er her lenger.

Jeg setter meg i stolen din og ser på brevet. Skal jeg åpne det? Du lærte meg at det ikke er lov å åpne andres brev. Det er jo ditt brev, men du kan ikke åpne det. Jeg finner brevåpneren og lar det stå til. Leser ord som er til deg. Jeg blir litt deg mens jeg leser. Du ville blitt glad for dette brevet. Det var fra en som betydde mye for deg, men ikke fra en hemmelig mann. Så går jeg ut og kjøper det fineste kortet jeg finner i bokhandelen. Skriver tilbake. Forklarer. Forteller. Går til Posten og kjøper grisedyre frimerker. Det er fortsatt lille julaften. Det snør når jeg kommer ut.

Snart er det en til som vet at du ikke er her lenger.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.