Jeg var mer enn betenkt da jeg gikk opp trappen. Her var jeg, 44 år, stiv som en stokk og på vei til min første yogatime. Ville det i det hele tatt være mulig å gjøre yoga med denne kroppen? Den hadde ikke akkurat vært trent og tøyd særlig mye de siste årene. Da jeg kom inn i salen ble mine fordommer bekreftet ganske umiddelbart. Jepp, det var som jeg tenkte. Her lå det en gjeng damer i behagelig treningstøy med pute under knærne, lukkede øyene og irriterende rolig pust. I vinduskarmene stod levende lys og orkideer. En slags oase av stresseende ro. Det var ikke for sent å snu. Men på den annen side, jeg hadde jo betalt.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er sunniva_003-1030x687.jpg

På en ledig matte la jeg meg ned og gjorde sånn som de andre. Minus den irriterende pusten selvfølgelig. Det får være grenser. Jeg himlet med øynene bak lukkede øyelokk og gledet meg til dette var over. Stålsatt for hodestående bet jeg tennene sammen og var klar til å møte min skjebne. Timen startet overrskende rolig, litt strekk av nakken og sirkler med overkroppen skulle jeg alltids klare. Det ble litt mer anvansert etter hvert, men selv halvveis ute i programmet hang jeg forsatt med i svingene. Jeg praktiserte yoga! Jeg likte det!

Etter 70 minutter var det tid for avslapping. De sier at savasana (corpse pose) som ofte brukes til avslapping på slutten av timen, er den vanskeligste stillingen. I så fall er jeg veldig god i yoga. Såpass god at jeg kan holde kurs i å ligge rett ut og hvile, om noen har behov for det.

Alt dette skjedde for omtrent åtte år siden. I går rullet jeg ut matten min og la meg med en pute under knærne (gir veldig god avlastning for korsryggen faktisk) og lukket øynene. Jeg pustet dypt inn gjennom nesen, med lyd, og slapp pusten like rolig ut, med enda litt mer lyd. Hun nye ved siden av meg himlet med øynene. Eller, jeg tror i hvert fall det.

Namaste godtfolk

I snart syv år har jeg brukt mindfulness og meditasjon nesten hver dag. Teknikkene har hjulpet meg å manøvrere trygt over store og små humper og dumper på livets landevei. Store som i skilsmisse og dødsfall, små som i bilkø og uventede regninger. Jeg brenner for å hjelpe andre til å lære å bruke disse verktøyene. Min visjon er at hele Norge skal meditere. Hårete, utopisk urealistisk? Tja, jeg liker å sette meg høye mål. – Sikt på stjernene, så treffer du kanskje månen, var det en som sa til meg for noen år siden. Okay, tenkte jeg.

Meditasjon gjør underverker i en hektisk hverdag.

Hva er egentlig mindfulness? Hvorfor snakker man om å «tømme hodet», når ordet mindfulness, bokstavelig talt, egentlig beskriver det motsatte? Det er et betimelig spørsmål og det finnes et godt svar. Det korte svaret er at mindfulness er misvisende. Egentlig finnes det en norsk og bedre måte å beskrive fenomenet på, nemlig «oppmerksomt nærvær», men selv om jeg er veldig glad i det norske språket, så høres det ikke fullt så bra ut. Sannsynlgvis er det derfor den amerikanske ordet har blitt det vi helst bruker. Selv om det ikke er dekkende. Jeg må innrømmet at jeg også liker best å bruke ordet mindfulness. Selv om jeg er veldig glad i norsk språk.

Jeg bruker mindfulness og meditasjon litt om hverandre, men det er ikke helt det samme. Mindfulness handler mest om å være oppmerksomt tilstede her og nå. Være i øyeblikket. Vi har også et tredje begrep, awareness, som betyr bevissthet. Vi kan bruke disse to tingene sammen og da er vi på god vei mot meditasjon. Og det er en skikkelig farbar vei. Forskning viser at det er positiv og målbar forandring i hjerneaktiviteten hos de som mediterer regelmessig. Pust er en naturlig vei inn i mindfulness og meditasjon.

Her har du en enkel pusteøvelse – firkantpust – som du kan lære i en fei og gjøre hvor som helst: Sitt i en behagelig stilling, på gulvet eller på en stol, hold ryggen rett. Lukk øynene, hvis det kjennes bra, eller la blikket hvile på gulvet foran deg. Observer pusten din. Pust ut og inn gjennom nesen, uten å forandre pusten. Bare observer hvordan den flyter ut og inn.
Trekk pusten rolig inn mens du teller til fire. Hold pusten inne mens du teller til to. Slipp pusten rolig hele veien ut mens du teller til fire. Hold pusten ute mens du teller til to. Fortsett med denne pusterytmen i 5-10 sykluser til. Om du syns det kjennes greit, kan du etter hvert øke til fire tellinger når du holder pusten også, så firkanten din får like lange sider.

Lurer du på noe? Jeg er her og hjeper deg veldig gjerne. Legg i gjen en kommentar eller ta kontakt med meg via kontaktskjemaet på siden min.

Namaste