I november var jeg på OSHO Int. meditation resort i Pune, India i fire uker. Det var min fjerde tur til India, så dette her med retreat, det hadde jeg inne. Trodde jeg. Dette viste seg å være litt annerledes. Før hadde jeg sittet med beina i kors og stirret inn i et stearinlys etter en avslappende dag ved bassenget. Det var lett å jukse også faktisk, jeg kunne lukke øynene litt når ingen så det. Det var ikke fullt så lett der nede i Pune. Morgenmeditasjon het Dynamic, og jeg skal hilse og si at det var et dekkende navn. Når du har pustet ut gjennom nesen skikkelig hardt og raskt i ti minutter, danset, skreket og så hoppet opp og ned i ti minutter med armene over hodet samtidig som du sier ho-ho-ho med full styrke, ja da skjønner du at meditasjon, det er egentlig nesten det samme som crossfit.

Sammen med en Indisk gud i hagen på OSHO Int. meditatin retreat.

På resorten gjorde jeg blant anent noe som kalles The Mystic Rose. Vi var en gruppe på 28 mennesker fra de fleste verdenshjørner som skulle gjøre dette sammen. Vi hadde to veiledere. Konseptet er som følger: én uke med latter, én uke med gråt og så en uke med stillhet. Jeg var mest skeptisk til latter-uken, gråte-uken så jeg litt frem til, og jeg elsker stillhet, så den uken tenkte jeg ikke så mye på. Hvis du ikke har prøvd å le i tre timer i strekk, så kan jeg rapportere at det er forholdsvis krevende. Gjenta i syv dager og det er virkelig en prøvelse. Som antatt var jeg god på gråtingen, selv om det er en aktivitet jeg virkelig har prøvd å unngå, selv i begravelser. Jeg hadde altså spart opp en god del tårer. Nå skal jeg ikke gå i deltaljer og kjede deg, men, jeg kan si så mye som at uken i stillhet var akkuart så fin som jeg hadde ventet. Da den ble avsluttet med sangen «So Much Magnificence» (Miten & Deva Primal) og vi fikk utdelt en rose hver, var det noe av det strekeste og vakreste jeg har opplevd. Sangen er utrolig nydelig. Sjekk den ut på You Tube om du vil . Jeg spiller den når jeg trenger ro og håp. Og når jeg trenger å gråte, for jeg har sluttet å spare på tårene. Og latteren. Det har litt vært skummelt. Men livet mitt har blitt en god del bedre.

Namaste

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *