Hei!

Endelig var den her. Den kvelden i året som mange barn gleder seg nest mest til. Bare slått av julaften. Jeg har gått tur i duskregn på glinsende svart asfalt. Sett lyset fra hundre uthulte gresskar. De stirret på meg med lysende øyne, brede smil og ingen hjerne. Der i mørket har jeg passert grupper av skrålende, leende tusser og troll. Gjenferd, monstre og blodige prinsesser med sjokolade rundt små munner. Megetsigende nikk og blikk fra foreldre som følger. Kvelden er magisk skummel og samtidig trygg. Fordi dere er sammen. 

I det jeg er på vei inn gjennom ytterdøren hjemme, snur jeg meg og ser et lite spøkelse der ute i mørket. Han sakner farten og ser tilbake på meg gjennom to hull i et laken. Den lille hånden holder hardt i hanken på den oransje bøtten med gresskarfjes. Vi ser på hverandre. Lange sekunder tikker mellom oss. To skritt foran går pappa. Men det hjelper liksom ikke, for det jeg ser er et veldig ensomt og stille spøkelse. Det blir ikke det samme å skrike og skråle for seg selv. Eller med pappa. Ikke det samme i det hele tatt.
Hjernen min spoler mange år tilbake. Vi er hjemme. Jeg lager middag og roper fra kjøkkenet. 

– Hvem skal du gå knask eller knep med? Det er andre gang jeg spør og og jeg vet at du hører meg. Så skjønner jeg hvorfor du ikke svarer. Må svelge to ganger. Vet ikke helt hvordan jeg skal løse dette. Men jeg løser det likevel. Noen timer og telefonsamtaler senere sender jeg et lite selvlysende skjelett ut i natten. Med en oransj bøtte i en liten hånd og ull under det syntetiske kostymet fra Nille.

Noen ganger vokser små, ensomme spøkelser opp og blir store og fortsatt ensomme. Det er heller ingen spøk. Andre ganger går det bra. Man har fine folk å henge med. Også på Halloween. Man har egne penger. Kjøper sitt eget godis og ser på film i et land langt borte. 

Sammen er vi mindre alene. Det er ikke mine ord, men jeg skulle ønske jeg hadde skrevet dem først. Til det lille spøkelse som jeg så på Halloween, jeg vil at du skal vite dette: Jeg så deg. 

Russebertemamma logger av for å #hentekleenex #tenke #sjekkeblogglista 

Det er skummelt å være alene. Foto: En dude på Pinterest. Takk! 

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *