Hei!

Jeg vet at du er mer enn en russ. Hvordan ble russetiden for deg? Hva drømte du om?  Ble det sånn? Det er under tre døgn igjen. Jeg hører bassen fra en russebuss i det fjerne. Snart er RT over. Det er mye som skjer etterpå også faktisk. Hvordan har du tenkt å skape akkurat det livet du vil leve? Det er egentlig ingen andre som bestemmer. Det er deg. Det er ca fem uker igjen på skolen. TIl høsten står ikke pulten din der og venter på deg, slik den har gjort i 13 år. Det trygge klasserommet er ikke ditt nå. Alt det som du er så sykt lei av. Men du kommer til å savne det. Se tilbake  og tenke at det var fint å være en del av noe større. At noen ventet på deg, enten på skolen eller hjemme. At noen fulgte med, brydde seg.

Du har ikke vært der hvor jeg er. Men jeg har vært der hvor du er. Selv om det kan være vanskelig å tro. Hvis jeg visste alt jeg vet nå, da jeg var 18-19 år….For et liv jeg skulle ha laget for meg selv!

Men jeg har ikke svarene, selv om jeg har vært der du er. Du må finne dem selv. Dine svar. Det er du som skal skape og leve ditt liv. Vi som er russeforeldre har gitt dere verktøy, men det er dere som skal bruke dem. 

Å bli voksen handler om å ta ansvar for seg selv, for sine handlinger og behov. Det handler om å sette grenser. Om å definere hva som er innenfor og utenfor. For deg. Mange voksne er ikke voksne. Det er forskjell på å være voksen og moden. For å modnes trengs det mer. Mer enn dagene som kommer og går og gjør deg eldre. Vi kan ikke velge hvilken jord vi plantes i, men det er der vi må prøve å blomstre.  

Alle foreldre gjør så godt de kan ut fra sine forutsetninger. Det gjør alle ungdommer også.Vi gjør feil og vi tilgir. Vi prøver og vi feiler. Vi tryner og vi reiser oss. Det er det det handler om. Å bli voksen. 

Russebertemamma logger av for å #sjekketempen #tellened #sjekkeblogglisten 

PS Hvis det står igjen et par hvite Converse i str 39 i bussen så er de mine. Det var så sinnsykt klissete på gulvet at jeg ikke fikk dem med meg hjem. Chikkelakke ass. 

Foreldretulling på rulling. Foto: Endelig vet jeg det. Det var meg! 

 

 

Hei!

Det er mandag og Lillebror har kommet hjem fra LS (spør en russ), jeg passerte rommet hans og så i sideblikket at han sto der inne i et hjørne og ordnet med ett eller annet. Jeg hadde et par ting å melde, så jeg begynte å snakke mens jeg gikk videre inn på badet, som for øvrig ligger i tøffelavstand fra Lillebrors soverom. Bare helt sånn malapropos (spør en voksen), så jeg nettopp at eiendomsmeglere nå kaller det «slippersavstand». Ærlig talt, jeg har nettopp vent meg til tøffelavstand, la oss ikke ødelegge det. Okay? Men altså, jeg snakker til Lillebror fra badet og samtalen forløper omtrent som følger:

– Du skjønner at du må på jobb nå, ikke sant? Det funker ikke å bare feste og feste. Du blir SYK av dette her (JEG blir syk av dette her, men det sier jeg selvfølgelig ikke). 
Lillebror responderer ikke så veldig,  men han protesterer heller ikke så da blir jeg liksom litt modig. 
– Livet fortsetter etter RT. Du skjønner det? At du kan spolere HELE resten av LIVET DITT nå? Er det verdt det? Hva hvis du mister jobben, lappen, kontrollen og hva vet jeg? 
Det er fortsatt bare stillhet fra russerommet. Hva skjer egentlig? Er han så enig med meg at han rett og slett ikke føler behov for si meg imot? Vel, vel, motet stiger i hvertfall hos meg, så jeg avslutter med følgende:
– Du vet, jeg prøver virkelig å være positiv, men det er ganske mye jeg ikke liker med RT. Jeg begynner å bli litt russten ass. Du vet, pengebruk, fyll, dop, beefing (her tar jeg noen skikkelige sjanser føler jeg).

Jeg skal til å avslutte med en skikkelig kraftsalve om nedsatt immunforsvar og antibiotikaresistens og stikker hodet inn på rommet hans og skal til å sette blikket i ham, men der, på toppen av russedressen er det ikke noe hode! Dette er alvorlig nok i seg selv, men det viser seg at heller ikke kroppen er inne i dressen! Den STÅR AV SEG SELV borte i hjørnet #hvaf… #skittendress Her passer det godt å legge inn en liten advarsel til OMO-elskende russeforeldre: Dressen skal ikke, jeg gjentar IKKE vaskes. Gjør som meg, kjøp inn neseklyper til hele familien. Det er riktignok litt slit å puste gjennom munnen i uke etter uke, men verdt det. 

Det viser seg at Lillebror sover og har hørt veldig lite, eller faktisk ingenting, av det jeg har sagt. Ja ja, jeg fikk i hvertfall sagt det! Og nei, jeg hadde ikke noe med brannen på Fornebu å gjøre. Så irritert er jeg ikke på RT #trossalt #elskerruss

Russebertemamma logger av for å #gledesegtilrebus #finnevaskebøtta #sjekkeblogglista

Det var da jeg hadde sydd med èn hånd en god stund at jeg kom på det med neseklype. Foto: Lillebror (uten dress)